Begrepet livsmestring har de senere år fått stor oppmerksomhet, og har også fått plass i rammeplanens verdigrunnlag. Det er barnehageansatte, i tett samarbeid med foresatte sitt ansvar å fremme barns livsmestring. Livsmestring er et komplekst begrep som omfatter mye, og har ofte forskjellig innhold avhengig av hvem man snakker med. For noen er livsmestring knyttet til barns potensial og ressurser, mens det for andre kanskje knyttes til barns utfordringer. 

Det er viktig å huske på at barn lever her og nå, og de skal møte både oppturer og nedturer, og at livet skal LEVES og ikke mestres. Vi bør være forsiktige med å definere om et barn mestrer livet elle rikke, eller hva de eventuelt måtte ha behov for senere i livet for å bli i stand til å mestre. Barn er små mennesker med individuelle behov, interesser og ikke minst rettigheter. Barnehagen skal være en forebyggende og helsefremmende arena, der personalet må ta utgangspunkt i barnets modenhet, interesser og evner. 

Livsmestring bygges best i vanlige hverdagsaktiviteter der barn er i lek og får delta selv og ved at de ansatte skaper rom for deres følelsesuttrykk og deres utforskende og lekende innstilling. Barn må få kjenne på kroppen at de er gode nok, selv om de ikke alltid mestrer det de prøver. De ansatte må altså sørge for at alle barn føler seg inkludert i felleskapet. Barn må også få muligheten til å prøve ut alle sidene med samspill, lek og vennskap, der de kan få erfaringer som kan hjelpe dem å forstå og håndtere utfordringer de vil møte på. Dersom barn møtes av ansatte som gir dem repsekt og tillit, vil de forhåpentligvis forstå og møte nye opplevesler med tro på at de klarer å stå i utfordrende situasjoner, og de vil søke støtte i andre om de har behov for det. 

I Hagebyen har vi fokus på at barn skal få være barn, og leke mest mulig. Personalet skal til enhver tid være plassert slik at de har et forhold til leken, det betyr at de enten skal delta sammen barna, observere, eller plassere seg slik at de er i stand til å fange opp og forebygge uønskede hendelser og begynnende mobbeatferd. 

Barnegruppa vår er liten, og det gjør at vi har alle forutsetninger for å se enkeltbarnet ekstra godt. Vi ser hva barna er interessert i, hva og hvem de leker med, hva de mestrer godt, og det noen kanskje trenger ekstra støtte og motivering for å få til. Dette bidrar til at vi har gode rammer for å håndtere situasjoner det kan oppstå mobbing og krenkelser, både i for- og etterkant av hendelsene. Vi har fokus på positiv grensesetting og vi prater med barna om situasjoner som oppstår, og der gjennom kan vi sammen finne en strategi som kanskje er mer hensitksmessig vi kan benytte til neste gang en tilsvarende situasjon oppstår. 

Alle barn har rett til et liv uten vold, overgrep og krenkelser. Norsk lov er en av de strengeste, og med utgangspunkt i barnehagelovev gir rammeplanen for barnehagen forpliktende og overordnede mål og rammer for personalet, som skal sikre barns rettigheter. Gjennom den daglige kontakten med foreldre og barn, er barnehagens ansatte i en sentral posisjon til å forebygge, identifisere og avdekke om barn utsettes for ekskludering, omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep.

Noen barn vil også ha behov for ekstra støtte og spesialpedagogisk hjelp utover det almennpedagogiske tilbudet. Om det er grunn til å tro at barnets behov ikke kan dekkes av et almennpedagogisk tilbud, må barnehagen sørge for at barnet får den støtten som er nødvendig i nært samarbeid med hjemmet og andre hjelpeinstanser. 

Kilder: 

Lehn. L.W & Sivertsen. A.H (2022). Barnehagens betydning for livsmestring (1.utgave).

Oslo: Vigemostad & Bjørke AS